Storformatfliser er kommet for å bli, og stadig flere kunder ser verdien i å ha et våtrom som vil holde seg moderne lenger frem i tid. Med større fliser følger også større krav både til underlaget og arbeidsutførelse.
Her får du en kort innføring i hva en storformatflis er, hvilke toleransekrav som bør settes til underlaget og hvordan du kan prosjektere storformatfliser på badegulv og fortsatt være innenfor krav i BVN. I tillegg kan du lese om hvordan du får pene utvendige hjørner, og hvilke type utstyr du bør ha for kapping og håndtering.
Hva er storformatfliser?
Tidligere var storformatfliser maks 30×30 cm fliser. Dette var jo stort i forhold til tidligere 10×10 eller 15×15 fliser hvor det gikk henholdsvis 100 eller 44 fliser pr. m². Nå kan vi få én keramisk flis på over 5 m²!
I dag sier vi at fliser med sidekanter over 40 cm er storformat. Fliser opp mot 60×60 cm, eller kanskje 80×80 cm, kan håndteres av én person, men på større fliser må flere være med på å bære flisen for håndtering som å kappe, bære og lime flisen på plass.
Produksjonsmetodene har endret seg stort fra tidligere maskiner som presset flisene, og man brukte mye tid på å skifte presse for å endre formater under produksjonen.
For storformatfliser benyttes nå en maskin som heter Continua, hvor man kapper opp flisen i ønsket format på slutten av prosessen. På denne måten økes produksjonen, da man sparer tid på å skifte presse, og man kan produsere tynne storformatfliser på over 5 m².
Med Continua + maskinen, har man kortet ned produksjonstiden ytterligere, og man kan også produsere flere tykkelser av flis i samme maskin; 6-10-12-18-20 mm. Flisene kan også benyttes i fasader hvor det da er limt et fibernett på baksiden.
Endring av produksjonsteknikken har utfordret gjeldende europeiske flisstandarder, og det pågår fortsatt arbeid med standardene i forhold til nye produksjonsmetoder.
Krav til underlaget
Jo større fliser er, desto større krav settes til underlaget, som ellers bør være så slett som mulig. Vanlig planhetstoleranse i NS 3420 PB holder ikke alltid på store fliser, og vi anbefaler derfor planhetstoleranse PA pga. buler og svanker.
Retningstoleranse er ikke like avgjørende (lodd – vater) hvor PB er gjeldende på gulv, men PC er gjeldende på vegg med mindre annet er avtalt/prosjektert.
Dersom underlagets planhetstoleranse ikke er lik som prosjektert flislagt flate, må det sies ifra. Oppretning av underlaget bør være en tilleggspost. Her er det viktig med mottakskontroll av både underlag og fliser før du begynner.
Liming og festing
Større fliser er vanskelig å bearbeide ned i limet og det kreves derfor lim med gode flytegenskaper.
Flisene skal dobbeltlimes og det skal brukes tannsparkel med tannstørrelse og utforming som gir nødvendig mengde lim. Rillene i limet skal trekkes i samme retning både på gulvflaten og på baksiden av flisen. Kryssriller kan gi luftlommer og redusert vedheft. Det anbefales grunnet spenninger i flis og underlag å bruke S1 eller S2 lim iht. NS-EN 12004.
Det finnes også mindre maskiner som vibrerer flisen ned i limet for bedre vedheft.
Man må benytte et nivelleringssystem for å unngå flissprang.
Med standard lim vil limet kunne bruke lengre tid på å tørke ut under hele flisen, og det må påberegnes lengre ventetid før fuging for ikke å få skjolder i fugemassen, da det ofte oppstår på steder hvor luften finner letteste vei ut.
Avhengig av vekt og størrelse trengs minimum to personer for å legge ned flisene i riktig posisjon, og bruk av riktig løfteutstyr er nødvendig. Man bør benytte vakuum sugekopp som fås både manuelt og elektrisk for lettere å både bære fliser, og sette de på plass. I Tyskland, hvor markedet er større enn i Norge, benytter flisleggerfirmaer små transportable løftekraner til både transport- og leggeoperasjonen.
For å få pene og jamne fuger på store fliser kan man f.eks. benytte vakuum sugekopp med en sugekopp på hver side av fugen for justering av fliser, hvor man da lettere får jevne fuger.
Storformatfliser og krav i BVN
I nedfallssone er det helt klart enklere med en-veis fall, dvs. mot et rennesluk eller hjørnesluk. Er det et 20×20 cm sluk og 4-veis fall kan man kappe flisen i 4 deler mot sluket for å få et pent estetisk og praktisk fall. Det er også mulig å benytte store fliser i lekkasjedelen, og mindre fliser i nedfallssone.
For å opprettholde fallkrav i BVN 30.100 i lekkasjedelen, er det en fordel å støpe gulvet plant fra hjørne til hjørne diagonalt mot nedfallsone. Pass på at eventuelt lekkasjevann kan komme under dusjvegg. Flere gode løsninger finnes i BVN 34.706.
Husk at i BVN 30.100 tabell 33 er det oversikt over toleranser som faktisk har større toleranseavvik enn NS 3420. I lekkasjedel ved fall på 1:100 kan det avvikes 7-13 mm.
Det kan være mer utfordrende å få riktig fall på rehabilitering, avhengig av størrelsen på rehabiliteringen, men på nye bad er det mulig å prosjektere å utføre fall på en god måte.
Pene utvendige hjørner
For å få flisene pent mot hverandre i utvendige hjørner kan man benytte vakuumkopper i vinkel for å lettere justere flisene mot utvendig hjørne. Man kan i tillegg benytte laser for å få rette hjørner fra begge sider.
På fliser som ikke går helt fra gulv til tak er det vanlig å benytte silikonfuge på utvendig hjørne. På fliser som går fra gulv til tak kan man på utvendige hjørner skråskjæres hjørnene mot hverandre (jolly). Man kan her benytte en hurtigtørkende epoxy-fug. Når epoxy-fugen har tørket, kan man slipe denne ned med forskjellige gradering av pusseklosser.
